Ny sida
Med formtopping menes den oppkjøring som utøveren har innenfor sin trening før en konkurranse, eller tidspunkt hvor hun eller han skal yte maksimalt av hva organismen kan klare. Dette skjer ved at treningen intensiveres samtidig som treningstiden, volumet, reduseres. På denne måten vil øktene bli hardere, men kortere. Alt ettersom intensiteten avpasses i forhold til volumet, vil behovet for hvile enten gå ned eller øke. Formtopping innebærer at en forandrer på sine vante treningsrutiner, noe som vil kunne medføre at belastningen blir feilaktig i forhold til kroppens treningsgrunnlag. Dette kan enten skje ved at det den totale treningsmengden blir for liten, eller ved at treningsmengden begynner å øke for raskt, noe som betyr overtrening, og med det fare for belastningsskader. Overtrening vil også innvirke negativt på det psykiske (se startside, overtrening).
Timing
Utøveren forsøker å gjennomgå en suksessiv oppkjøring der formen tiltar og vokser fram mot gjeldene konkurranse. I uken eller dagene før konkurransen, reduserer utøveren treningen, gjerne både innsats og omfang, og oppnår på denne måten det som kalles for superkompensasjon: Overskudd. Kroppen er da fullstendig uthvilt og oppladet og klar for å yte sitt beste. Denne superkompensasjonen har begrenset varighet, og det er derfor viktig for utøveren å beregne tidspunktet for superkompensasjonen riktig.
Treningsgrunnlag
Treningsgrunnlaget representerer den generelle styrken og uthldenheten som utøveren tidligere har bygd opp, gjerne gjennom mer lanvarig trening med lavere intensitet. Dette har tilført tåleevne og seighet i muskler, bindevev og ben, som kommer utøveren til gode under formtoppingen ved at han eller hun tåler den harde treningen og oppnår en god toppform, som igjen gir de beste forutsetningene for gode prestasjoner.
Tidligere erfaringer
Utøveren vil gjennom erfaring lære hvordan formtoppingen fungerer, og hvordan den best kan gjennomføres i forhold til egne individuelle variasjoner og preferanser. Formtoppingen kan betraktes som en del av den teknikken som utøveren innenfor sitt felt forsøker å lære, mestre og perfeksjonere.
Mental forberedelse
Den mentale forberedelsen til konkurranse går primært sett ut på å kontrollere press og nervøsitet, forholde seg rolig og spare på energien. Treningstiden bør fordrives til terping på allerede godt innøvde og automatiserte bevegelser, og ikke inneholde nye ting som stiller krav til utøverens innlæringsevne, noe som er uheldig da det tapper krefter og energi. Utøveren bør fokusere på å gjøre en god innsats, og være bevisst på å ikke overdrive viktigheten av konkurransen. Et visst spenningsnivå bedrer prestasjonene. Et for høyt spenningsnivå reduserer prestasjonene. I stor grad vil utøvernes spenningsnivå eksistere utfra tidligere erfaringer og personlige innstillinger; selvtillit, selvfølelse og tro er sentrale begreper. Forventningene og kravene som rettes fra publikum, media, trenere og andre, er i tillegg til utøverns egne forventninger og tanker rundt den fremtidige konkurransen betydelige faktorer som er med på å skape press, påkjenning og nervøsitet.
 |
||
| FORMTOPP: Du er lett og sprudlende i kropp og sjel. Overskuddet topper seg. |
||
Utøveren forsøker å gjennomgå en suksessiv oppkjøring der formen tiltar og vokser fram mot gjeldene konkurranse. I uken eller dagene før konkurransen, reduserer utøveren treningen, gjerne både innsats og omfang, og oppnår på denne måten det som kalles for superkompensasjon: Overskudd. Kroppen er da fullstendig uthvilt og oppladet og klar for å yte sitt beste. Denne superkompensasjonen har begrenset varighet, og det er derfor viktig for utøveren å beregne tidspunktet for superkompensasjonen riktig.
Treningsgrunnlag
Treningsgrunnlaget representerer den generelle styrken og uthldenheten som utøveren tidligere har bygd opp, gjerne gjennom mer lanvarig trening med lavere intensitet. Dette har tilført tåleevne og seighet i muskler, bindevev og ben, som kommer utøveren til gode under formtoppingen ved at han eller hun tåler den harde treningen og oppnår en god toppform, som igjen gir de beste forutsetningene for gode prestasjoner.
 |
||
| STREKK DEG MOT HIMMELEN: Når formen bygger seg opp, bygges også dine forutsetninger og positive forventninger. |
||
Utøveren vil gjennom erfaring lære hvordan formtoppingen fungerer, og hvordan den best kan gjennomføres i forhold til egne individuelle variasjoner og preferanser. Formtoppingen kan betraktes som en del av den teknikken som utøveren innenfor sitt felt forsøker å lære, mestre og perfeksjonere.
Mental forberedelse
Den mentale forberedelsen til konkurranse går primært sett ut på å kontrollere press og nervøsitet, forholde seg rolig og spare på energien. Treningstiden bør fordrives til terping på allerede godt innøvde og automatiserte bevegelser, og ikke inneholde nye ting som stiller krav til utøverens innlæringsevne, noe som er uheldig da det tapper krefter og energi. Utøveren bør fokusere på å gjøre en god innsats, og være bevisst på å ikke overdrive viktigheten av konkurransen. Et visst spenningsnivå bedrer prestasjonene. Et for høyt spenningsnivå reduserer prestasjonene. I stor grad vil utøvernes spenningsnivå eksistere utfra tidligere erfaringer og personlige innstillinger; selvtillit, selvfølelse og tro er sentrale begreper. Forventningene og kravene som rettes fra publikum, media, trenere og andre, er i tillegg til utøverns egne forventninger og tanker rundt den fremtidige konkurransen betydelige faktorer som er med på å skape press, påkjenning og nervøsitet.